Om deg, tiden og døde ting

Om deg, tiden og døde ting

I forrige blogg var vi inne på tankene om hva som «finnes». Der kan vi kanskje si at vi sannsynliggjorde at du lever i nåtid; og at du kun har minner om fortid og kun forestillinger om fremtid. I disse blogginnleggene blir det gitt betraktninger til det JCM Advice er opptatt av. Det være seg personlig utvikling, relasjonen til andre mennesker eller hvordan virksomheten din kan vokse og utvikle seg. Bloggen vil følge en slags kronologi, der man på ett vis kan følge et resonnement. Likevel vil hvert blogginnlegg kunne leses for seg selv.

Gitt at vi har en felles forståelse av at du kun kan leve i nåtid, men at du har tanker og følelser om fortid og fremtid. JCM Advice vil kunne hjelpe deg til å oppnå erkjennelsen om nåtid dersom det oppleves som problematisk å oppholde tankene dine i fortid, fremtid eller nåtid. Du kan sende mail til post@jcmadvice.no for kontakt.

Som en innledning til dette blogginnlegget vil vi denne gangen snakke om ting som kan oppleves som litt skremmende å tenke på. Det er et stort og eksistensielt perspektiv, men etter mitt syn helt naturlig å forholde seg til. Jeg tenker at det er nødvendig for videre utvikling at man forstår hvor sårbare vi er, og hvor sterk vi også er.

I dette nåtidsperspektivet, der du i første omgang egentlig bare lytter til din egen pust. Kan man undre seg: Hva er egentlig pust? Du lar noe dra inn i deg, og du lar noe komme ut av deg. Skulle dette stoppe, vil du ikke lengre leve. Dette er ikke en tungsindig innlegg, og det handler heller ikke om meditasjon eller mindfullness. Det tenker jeg andre kan få beskrive dersom det er viktig for dem. Jeg er opptatt av pusten som du har med deg. Den er der både når du vet det og når du ikke vet det, når du sover og når du strever. Ut fra en enkel naturfaglig forståelse inhalerer du oksygen som kroppen trenger, og kroppen kvitter seg med karbondioksid som på måte er brukt oksygen. På et slags billedlig vis puster du inn liv, og liver bærer døden med seg ut av kroppen din. Det er en evig kamp mellom det som lever og det som er dødt. Vi finner dette i ying og yang, sommer og vinter, mørke og lys. Det ene kan ikke leve uten det andre. Det er etter min vurdering galt å snakke om det gode og det onde - for hva skulle være det onde, inn-pust eller ut-pust?

Når vi stresser blir pusten gjerne kort, og vi kan oppleve et ubehag. Vi tenker ikke lengre like klart. Vi opplever det samme når vi beveger oss hurtig. Så vi kan si at stress kan gi både en negativ og en positiv opplevelse. Vi skal i et senere innlegg snakke om stress og hvordan vi kan forstå dette. Men denne gangen er det altså pust - liv og død.

Jeg var en tur i skogen. Der ble jeg stående å se på bakken og trærne. Det slo meg at vi snakker om at skogen er så full av liv. Og det stemte for så vidt godt. Det var fugler, jeg så et ekorn og det var grønt rundt meg. Men så tenkte jeg på dette med pusten. Liv og død. Det var da jeg la merke til at det er like mye død som det er liv i en skog. Så her må vi gi en forklaring. Steinene beskrives som død? Men på steinen vokser mose? Som lever. Uten steinen ingen mose (på den steinen). Men så la jeg merke til en ting til. Et tre sier vi er levende, men hva med barken som holder treet på plass? Det må vel være delvis dødt? Etter hvert som jeg så meg rundt, både i skogen og i byen så jeg like mye død som liv. Og Livet kan ikke finnes uten det døde rundt. Ekstra merkelig var det å legge merke til at jeg selv stod oppreist - så hva holdt meg oppe?

Nå håper jeg du fortsatt henger med, og ikke opplever at dette blir for vanskelig å følge med på. Her kommer i alle fall det som er nyttig med denne betraktningen. Det du har i fortiden din er grunnlag for liv i nåtid eller fremtid. Livet bygger på det som døde i fortid. Det kan være som steinen det vokser mose på, eller barken som holder treet oppe.

Vi kan tenke oss at noen ting er døde, mens andre ting lever. Systemer, bokstaver, retningslinjer, lover, bare for å nevne noen ting som er døde. Disse er likevel helt nødvendige for livet slik at det gir forutsigbarhet, trygghet, mulighet for vekst og gir mening til eksistensen. Uten de døde tegnene vi kaller bokstaver ville vi ikke hatt den samme muligheten til kunnskapsformidling gjennom generasjoner.

Kunnskap, vaner og holdninger er det som har blitt dine faste steiner og barken i livet ditt. Kan de døde ting flyttes på? Svaret er selvfølgelig ja.

Da gjør vi en ny tankeøvelse: Hva vokser det ut av den kunnskapen, vanene og holdningene du har i ditt liv?

I neste blogginnlegg skal vi snakke om hvilke «døde» ting vi må ha for at livet skal få det livet trenger.